Fire av ti får en stabil jobb etter å ha mottatt lønnstilskudd
Både ordinære arbeidssøkere og folk med nedsatt arbeidsevne kommer ut i fast jobb etter en periode med midlertidig lønnstilskudd.
Forskere i Nav har undersøkt i hvilken grad de som startet på midlertidig lønnstilskudd i årene 2013–2020, oppnår en stabil tilknytning til arbeidslivet i løpet av tre år.
De har sett på to ulike grupper av deltakere.
Den ene gruppen er ordinære arbeidssøkere, mens den andre gruppen har nedsatt arbeidsevne.
I analysen skiller forskerne på arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne.
De med nedsatt arbeidsevne er vurdert til å ha behov for mer omfattende oppfølging for å komme i jobb. For denne gruppen er målet at perioden på lønnstilskudd skal bidra til å bedre arbeidsevnen.
Arbeidssøkere har mindre behov for oppfølging. De er oftere mer klare for vanlig jobb.
Flere er i arbeid
Forskerne har også sett på ulike mål på arbeid. De har vært mest opptatt av å undersøke hvor mange som oppnår en stabil arbeidstilknytning. Forskerne har fulgt deltakerne i tre år.
En stabil arbeidstilknytning vil si at deltakerne må være i arbeid uten støtte fra Nav innen ett år etter de startet med lønnstilskudd. De må dessuten forbli i arbeid de neste to årene.
– Dette er en relativt streng definisjon av det å være i arbeid. Vi ser at det er flere som er i arbeid i løpet av treårsperioden. Noen kommer tidlig i jobb, men faller ut av arbeidslivet igjen. Andre har en lengre periode uten jobb, men er i arbeid i slutten av treårsperioden, sier forskeren bak analysen, Jon Petter Nossen.
Store forskjeller
Det er store forskjeller i hvordan det går med deltakerne.
Blant de ordinære arbeidssøkerne som ansettes med lønnstilskudd, oppnår mer enn halvparten en stabil arbeidstilknytning i løpet av en treårsperiode. Bare litt mer enn to av ti deltakere med nedsatt arbeidsevne oppnår det samme.
Flertallet i gruppen med nedsatt arbeidsevne har oppfølging hos Nav i hele perioden. Her kan det være en del med mer omfattende helseproblemer. Målet om arbeid er kanskje ikke lenger aktuelt.
– Sammenlignet med de ordinære arbeidssøkerne oppnår betydelig færre av dem med nedsatt arbeidsevne en stabil arbeidstilknytning. Dette er naturlig. De har ofte mer sammensatte problemer og helseutfordringer, sier Nossen.
Han forteller at det gjør det vanskeligere å stå i jobb eller gjennomføre tiltak.
– Vi ser samtidig at en del av disse trenger mer tid på å komme i arbeid. Flere er i arbeid mot slutten av perioden vi følger dem, sier han.
Færre oppnår stabil arbeidstilknytning
Det siste tiåret har det vært prioritert å øke bruken av midlertidig lønnstilskudd blant personer med nedsatt arbeidsevne. Det har ført til en tredobling i deltakere med nedsatt arbeidsevne, fra 1.600 i 2013 til 5.700 i 2021.
Forskerne finner at andelen som oppnår en stabil arbeidstilknytning blant de med nedsatt arbeidsevne, har sunket i denne perioden.
Denne andelen er omtrent den samme gjennom perioden for ordinære arbeidssøkere.
– Økt bruk av midlertidig lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne kan ha ført til at terskelen for å få delta på tiltaket er senket. Kanskje er det nå flere med mindre gode forutsetninger for å klare å stå i arbeid, som får tiltaket. Et vanskelig arbeidsmarked under koronapandemien kan også ha medvirket til utviklingen, sier Nossen.
Vanskeligere for arbeidssøkere fra utenfor EØS
Flere ting ser ut til å påvirke sjansen for stabil arbeidstilknytning for ordinære arbeidssøkere med lønnstilskudd.
De yngre, de som har tidligere arbeidserfaring og de som har høyere utdanning, har større sjanse for å oppnå det.
På den andre siden har innvandrere som kommer fra land utenfor EØS, lavere sannsynlighet.
– Det er relativt få innvandrere fra land utenfor EØS som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Kanskje har flere i denne gruppen behov for mer omfattende oppfølging og burde vært vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne. I tillegg kan diskriminering i arbeidslivet være en forklaring på hvorfor det går dårligere med denne gruppen, sier Nossen.